I'm feeling Blue!

Følelsene hoper seg opp dag for dag. I dag er jeg blå. Kanskje fordi for lite søvn tærer på serotoninnivået i hjernen, og gjør at en blir deprimert.

Det er dager som ikke alltid er like gode. Man tenker at alt kunne ha være bra hvis bare......
Men så er det ikke sånn det blir, eller sånn det er. Man må bare ta dagene som de kommer. en og en av gangen. og håpe man får mange etterhvert. Jo flere dager man får å leve på, jo flere sjangser har man for at det skal bli en god dag en gang.
Siden søvn regulerer serotoninnivået, og motsatt, så blir en mangel på begge, en ond sirkel som bare bygger seg opp. Man går rundt som en zombie og får ikke med seg alt som skjer rundt en.
Da er det ikke lett å få inspirasjon til bilder. Man ser ikke detaljene i hverdagen, men bare en uklar "grøt" av ting. Og når man da er vant til å se etter nyanser og detaljer som skiller seg ut, er det også en medvirkende årsak til at man siger inn i en større depresjon.
Får håpe humøret mitt ikke går utover andre rundt meg. Folkens, jeg har det bra, og klarer meg fint.

Men nok om det..
Dagen i dag har vært hard, men fin. Begynte med lett snøfall i dag tidlig, og gikk over til vår i lufta, og solskinn. Det er om våren man kjenner livet kommer tilbake til landet. Småfuglene synger av full hals, og damene dukker opp med mindre og mindre klær hver dag.
Er det ikke godt med vår?

Når bare fridagene kommer, og inspirasjonen er på plass, så blir det nye bilder på nett og på harddisken min.. Det ser ut som om jeg klarer å passere 19.000 bilder før sommeren er her. Skulle bare ønske jeg hadde ro på meg til å få konsentrere meg nok til å gå igjennom de. Finne de som er bra, og virkelig bra. Prøve å få lagt ut de beste på et nettsted der noen faktisk ønsker å se de. Det er ikke nok for meg å bare ha de selv. Jeg har jo tross alt tenkt å få litt anerkjennelse for de bildene jeg tar.

Jeg må forreten slutte å love meg bort om dagen. Jeg har innsett at jeg trenger de dagene jeg har fri til meg selv. Man blir sliten av å hele tiden stille opp for andre, på egen bekostning. Om jeg vil komme på besøk, eller henge rundt i dalen med noen, så spør jeg. Vennligst ikke mas på meg når jeg sier jeg har fri. Dette gjelder alle, unntatt et par spesielle, som kan ringe meg og mase 24/7/365 om de vil. Dere vet selv hvem dere er.

Jeg sitter her og leser igjennom det jeg skriver, og innser egentlig at jeg har vært litt for negativ i dag. Et nytt mål for dagen burde kanskje være å lære seg å sette større pris på alt vi har. Vi burde være takknemmlige for at vi er så heldige som vi er, dessverre blir det heller til at vi tar det meste for gitt, eller skylder på alle andre - vi er bortskjemte og burde heller se på oss selv.
Men for de fleste her i verden så er vel selvinnsikt et utrolig ukjent begrep.

Jeg vet ikke om noen leser denne bloggen, for kommentarene er få, så om du leser noen av innleggene mine, så hadde det vært fint med en kommentar om hva du synes. Jeg biter ikke hodet av noen, og tar all kommentar og kritikk til ettertanke.