Venner, uvenner og kjærlighet

Hvorfor skal det være så anskelig å være venner. Småting kommer i veien og blir stort. Misforståelser og sjalusi ødelegger vennskap. Rykter og usannheter brer seg og er umulig å få vekk igjen. Forhold går i stykker, og nye forhold skapes.
Hva med oss som sitter imellom alt dette. Som ikke har grunn til å bli uvenner med noen, men som blir trukket i alle retninger av venner som ikke er venner med hverandre lenger.
Og så har man falske venner. Venner som sier hei, og er kjempehyggelige, som gjør alt de kan for å tro at du er deres bestevenn, som etterpå går rundt og snakker bak ryggen på en.

Som dere ser av illustrasjonsbildet, som er fra Reptilparken i Oslo, så har jeg valgt å bruke en slange.
Et dyr som er stille og rolig, men som bruker minimalt med krefter på å ta livet av deg om man ikke passer seg.
Det samme kan man kanskje si om venner av og til også. Enkelte er så nær på deg, at du føles som om du blir kvalt. Mens andre er så fjernt unna, at de like gjerne kunne ha levd i Afrika.

Andre ganger er de du har nærmest, så nære at du føler du ikke kan miste dem, men allikevel så blir de revet vekk. Og det er alltid de beste som forsvinner først.
Eller er det egentlig det? Kanskje det bare er en illusjon? Kanskje det bare er slik at, når man mister noen, så husker man bare de gode sidene ved personen. Ingen er jo verdt å miste, uansett. De nærmeste vennene klarer aldri å kvele deg, om du holder de nært nok. Gi de oppmerksomhet når de fortjener det, og la de være ifred når de ber om det.

Sleipe slange, sier man ofte. Selv om sannheten er at slanger faktisk er glatte og tørre. Men de vet å sno seg. Slik er det dessverre med mange såkalte venner også. De utnytter svakhetene dine til sitt eget beste, og du sitter igjen med en følelse av å ha blitt lurt. Og om du prøver å tenke på deg selv, og ditt eget beste, så fremstår du som egoistisk og sær.

En ekte venn er en person som tar deg for den du er, ikke venter seg noe av deg, ikke utnytter seg av deg og er der for deg, når du trenger en venn. Har man en venn som snakker med en når man føler seg nede, og åpner seg for en når man er på bunn, så har man en venn for livet.

Den største misforståelsen man kan ha, er vel at man mister en venn om man blir forelsket i den. Man gjør bare alt litt mere komplisert. Men om man klarer å være venner til tross for forelskelsen, så vil man etterhvert se hvem personen egentlig er, på godt og vondt. Og da åpner verden seg for mange tanker og følelser i vennskapet. Man må bare ikke være redd for å si til vennen hva man føler. Da kan man miste sjangsen til å finne ut om vennen føler det samme tilbake.

Det koster en ikke allverden å si "Jeg elsker deg" til vennen din en gang i blandt. Man behøver ikke mene mere enn at man er utrolig glad i hverandre som venner. Så ta opp mobilen din.. Finn frem din beste venn eller venninne og si til den personen hvor mye den betyr for deg, for man vet aldri når det kan være for sent..