Norges Nasjonaldag er unnagjort.

17. mai unnagjort, og Pinsen er over oss.. Nettet hjemme har vært borte denne uka, så oppdateringene her har uteblitt.

Det ble en flott feiring i Svelvik i år også. Mia og lillebror storkoste seg i oppholdsværet. Det var til og med ingen sure miner i de lange køene på Tivoli i Drammen etter feiringen i Svelvik.
Jeg vet hva det vil si å være forelder på 17. Mai. Noe så slitsomt. Opp tidlig på morgenen, stresse på med finstasen, kle på unger, løpe ut av huset, få ungene på plass i toget, og løpe bort i veien, så man får tatt noen gode bilder før toget suser forbi. Taler, mas om ballonger, is, brus, lufthorn på 150 dB eller noe slikt, som kan skremme fanden på flatmark, skraller, og flagg. Det er godt Mia og Andrè er såpass veloppdragne at de ikke maser.
Etter feiring og tivoli, gikk ferden oppover dalen igjen, via Sandvika, siden jeg skulle ha med meg en passasjer til Gol. Jeg har aldri vært så trøtt og sliten etter en dag, som jeg var 17. Mai.

Jeg har fått boplass i Tønsberg/Nøtterø fra høsten av. Første leie er betalt, og jeg kommer til å flytte på kollektiv i august. Det blir en ny og spennende utfordring, tror jeg. Nå begynner mere og mere å falle på plass her, og jeg har faktisk begynt å glede meg skikkelig.

Nå har endelig de første smakebitene på sommeren truffet landet. Varmen er her, men jeg vet ikke om den er her for å bli, eller om den bare er her for å erte meg når jeg er på jobb.