Fjelltur i finværet.

Dagen i går gikk med til avslapping for kropp og sjel.
Jeg ble invitert opp til fjells med kameraet av ei venninne som mente jeg trengte det. Ho hadde helt rett. Det var så utrolig godt å komme seg vekk litt fra Gol og stresset her nede. En hel dag uten dekning på telefonen, uten bilstøy, uten mas og uten stress. Bare meg, kameraet og naturen. En utrolig herlig opplevelse, må jeg si.

Jeg kom over denne planken der barkebillene har gjort sitt eget lille kustverk, og kom til å tenke på noe en kamerat av meg sa forleden om akkurat et slikt kunstverk. "Det er rart at noe så smått får til noe så fint i totalt mørke.... " Jeg må vel bare si meg enig i det han sa. Fint sagt, Magnus.

Jeg kjenner hodet ikke er hos meg om dagen. Tankene er et helt annet sted. Jeg fant de på fjellet i går. Der var de rolige, og kom en og en. Ikke alle på en gang. Da fikk jeg endelig samlet trådene, og fant roen med de. Jeg føler nesten at jeg har funnet enden på tanketråden, og kan begynne å nøste inn floka som har samlet seg i hodet det siste året. Nå vet jeg hvor jeg vil, hva jeg vil, men har ikke helt kommet frem til hvordan det skal gjennomføres.
Det blir nesten som å rote rundt under barken, i et virvar av ganger. Går tilbake i samme spor, og forsøker på nytt. Men kanskje jeg også er like heldig den dagen barken detter av. Kanskje det tilslutt ender opp i et flott kunstverk. Noe fint som varer resten av livet. Kanskje jeg finner ut av det den dagen jeg klarer å fortelle de det gjelder hva jeg egentlig mener og hva jeg egentlig vil. Kanskje det er DA barken faller av, og folk og meg selv får se hva jeg har klart å få til.
Jeg håper jeg kan gi meg selv flere slike turer, og mere tankeløsning. Kanskje i selskap med den jeg elsker.

Ellers så merker jeg at det har blitt sommer. Varmen begynner å sette seg i kroppen, og nettene er alt for varme til å få sove. Setter man opp et vindu, er myggen på plass, sammen med fluer og annet som hjelper til på insomniaen med kiling og summing eller stikking. Blodsugere treffer man på overalt ellers, så om natta vil jeg helst være i fred og bare få sove.

Roadtrip

Jeg har vært fraværende med bloggen en god stund, men har fått lyst til å skrive litt akkurat nå. Det er bare slik det er, og slik folk må ta det. Jeg synes det blir for dumt å blogge for å blogge. Jeg vil gjerne ha noe vettugt å si, før jeg rabler noe ned her.

Hadde en biltur til Østfold i går med to veldig gode venner.
Fikk virkelig prøvd bilen i norsk sommervær. Både sol, varmt, regn, kaldt, vind og vått. Det er rart hvor mye vær man kan ha på en eneste dag.

Dagen i går gikk med uten bruk av kamera. Det var mange nok muligheter til å ta det frem, men det var bare ikke i tankene mine. Det er rart hvordan hodet innstiller seg på andre ting, når det er noe man må tenke over. Jeg skjønner meg ikke på personer som klarer å mestre multitasking. Å ha flere ting i hodet på en gang, er forbeholdt andre folk enn meg. Men jeg greier meg fint som jeg er, og får jo ting gjort jeg også.

Nå er vi passert midten av juni, uten at sommeren virkelig har satt seg. To, tre dager med sol gjør liksom ikke at man virkelig får sommerstemningen. Jeg håper resten av sommeren klarer å skjerpe seg og bestemme seg for hva slags vær det skal være. Jeg har ikke noe imot regn, så lenge det bare er regn. Vind og kulde burde være forbeholdt vinter og høst.


Dagene går stort sett med til jobb om dagen. Venner og fritid er satt litt på hylla. Når jeg ikke er på jobb, så prøver jeg å koble ut helt. Det er kanskje ikke så hyggelig for de rundt meg, men tro meg, jeg er ikke mye sosial om dagen. Tankene mine holder jeg for meg selv, og har det best slik.

Vil avslutte med noen ord fra Hellbillies.....

"Kor eg henta alt motet frå, kan'kji eg forstå.
Men ein ting veit eg klart og greit:
At du æ den finast eg veit."

Hellbillies

Finvær, så lenge det varer..

Da er sommeren kommet, igjen... (Endelig en tekst som passer bra til bildet)
Håper den varer denne gangen da. Har tross alt noen få fridager nå, der jeg skal prøve å få gjort det beste ut av tiden og været.

De siste ukene har gått med til jobbing og tenking.
Tenking er ikke bra for hodet. Det gjør vondt. Kanskje ikke fysisk, men psykisk. Det er så alt for mye å tenke på, som ikke gir noen form for løsning på det man tenker på.

Folk sier man ikke klarer å kontrollere sine egne tanker, det skjønner jeg godt. De bare flyter og roter seg inn i hverandre. Tilslutt sitter man der med en tankeklase som man ikke finner en vei ut fra. Man roter seg mere og mere bort, til man tilslutt har mest lyst til å gi opp..

Det er da det plutselig kommer en solskinnsdag, kanskje ikke værmessig, men et lysglimt i det vonde og slitsomme som gjør at man klarer å holde ut litt til. En gammel venn som tar kontakt, et øyeblikk med lykke, penger som kommer ut av intet eller bare en klem fra en du er glad i. Det er da man kjenner at man er i live igjen, og gjerne vil fortsette med det.

Livet er en samling av tunge motbakker, men når man er ferdig med den, kan man sette seg ned og nyte utsikten.

Frekke folk!

Det var noen folk innom på bingoen i natt og bytta bort safen vår med denne tralla. Jeg personlig synes det var et dårlig bytte, og ringte politiet.

Det er ikke morsomt med personer som ikke kan respektere annen manns eiendom. Jeg bare håper de blir tatt, og må gjøre opp for seg for dette her.
Er det noen som har noen opplysninger til det som skjedde i natt mellom klokken 0450 og 0500 så kan dere ta kontakt med politiet på 02800.

Ellers så har jeg vært utrolig fraværende på bloggen i det siste. Ting roter seg til i hodet mitt, og jeg forsvinner litt inn i meg selv. Får bare håpe det bare er været eller noe slikt.

En liten kort bloggoppdatering, men jeg regner med at de kommer flere og flere etterhvert.