Norges Nasjonaldag er unnagjort.

17. mai unnagjort, og Pinsen er over oss.. Nettet hjemme har vært borte denne uka, så oppdateringene her har uteblitt.

Det ble en flott feiring i Svelvik i år også. Mia og lillebror storkoste seg i oppholdsværet. Det var til og med ingen sure miner i de lange køene på Tivoli i Drammen etter feiringen i Svelvik.
Jeg vet hva det vil si å være forelder på 17. Mai. Noe så slitsomt. Opp tidlig på morgenen, stresse på med finstasen, kle på unger, løpe ut av huset, få ungene på plass i toget, og løpe bort i veien, så man får tatt noen gode bilder før toget suser forbi. Taler, mas om ballonger, is, brus, lufthorn på 150 dB eller noe slikt, som kan skremme fanden på flatmark, skraller, og flagg. Det er godt Mia og Andrè er såpass veloppdragne at de ikke maser.
Etter feiring og tivoli, gikk ferden oppover dalen igjen, via Sandvika, siden jeg skulle ha med meg en passasjer til Gol. Jeg har aldri vært så trøtt og sliten etter en dag, som jeg var 17. Mai.

Jeg har fått boplass i Tønsberg/Nøtterø fra høsten av. Første leie er betalt, og jeg kommer til å flytte på kollektiv i august. Det blir en ny og spennende utfordring, tror jeg. Nå begynner mere og mere å falle på plass her, og jeg har faktisk begynt å glede meg skikkelig.

Nå har endelig de første smakebitene på sommeren truffet landet. Varmen er her, men jeg vet ikke om den er her for å bli, eller om den bare er her for å erte meg når jeg er på jobb.

Kom Mai du skjønne milde.....

Gjør skogen atter grønn......
Virker ikke helt slik enda. Det er fortsatt kaldt om nettene, og trærne vegrer seg litt for å slippe frem bladene sine. Blir nok ikke mange bladene til 17.mai i år.

For min egen del, så føler jeg ikke at våren har kommet helt enda. Joda, dagene er varmere og sola skinner, men de varme kveldene, og morgenene uteblir fortsatt. Og som vanlig er det fint vær når jeg sitter på jobben, og kaldt og surt når jeg har fridager. Nå er det snart klart for langhelg, og jeg håper det blir bra vær nå, ihvertfall.

Jeg skal, som i fjor, feire 17.mai i Svelvik med Mia. Så jeg håper på knallvær nedi Vestfold på Mandag. Da skal kameraet fange opp både rødt, hvitt og blått i alle kombinasjoner. Bunader og festdrakter skal tas bilde av, og alt som foregår skal dokumenteres med kamera. Jeg lover dere en fargesprakende blogg 18. eller 19. mai.

Jeg håper alle festklare folk på Hoftun Camping er klare i helga også. Vårdansen går av stabelen med mange store navn på scena, som vanlig. Ole Ivars, Anne Nørsti, Vestnorge, Dænsebændet, Sogns og Steinar Engelbrektson. Det blir nok liv, skal dere se. Kan hende jeg kanskje tar med kameraet mitt ned dit en tur også, og fanger opp litt festivalstemning.

Ellers så er hodet begynt å løsne opp litt etter forkjølelsen. Det dunker ikke så mye lenger, og konsentrasjonen begynner å komme litt tilbake. Jeg unner ingen å være syke. Det er irritabelt og vondt...

Forresten så satt jeg barnevakt for tre neddopede katter i går. Det var litt morsomt, selv om det var synd på de der de sjanglet rundt, og ikke fikk til noenting. De hadde vært hos dyrlegen og fått tattis og chip, så jeg passet på de mens "mamma" Gia var i møte og signerte viktige papirer.

Jeg må jo bare få gratulere Gro Irene med kontrakten på leie i Kremmartunet. Nå blir det senterbutikk på ho og de andre på "Alt for dyr". Det blir saker, skal dere se. Større lokale, som er lett å se og finne frem til. Ikke lenger bortgjemt på parkeringa ved Kiwi, men i et senter!
Masse gode tanker og ønsker for fremtiden for Alt For Dyr!

Cutting the cord

"Cutting the cord" er tittelen jeg har valgt å sette på dette bildet.

Er det akkurat det jeg driver med om dagen også? Det føles litt sånn, med tanke på at jeg skal flytte nedover og begynne på skole. Slippe litt taket i det gamle, trauste livet på Gol og ut og se verden. Det er spennende å se hva fremtiden bringer av motbakker og hindringer, men jeg er fast bestemt for at jeg skal komme forbi dem.


Jeg kommer jo ikke til å kutte kontakten med folk, tror jeg. Det er ikke lett med avstander til de man er glad i, men det betyr jo ikke at man må kutte kontakt fordet. Man har jo fortsatt e-post, msn, skype og mobiltelefon man kan bruke. Man ser hverandre kanskje ikke hver dag, og man kan ikke bare stikke innom for en te, eller kaffe når det passer. Men vennskapet dør ikke fordet. Da er det ikke et godt vennskap i utgangspunktet, tror jeg. Et godt vennskap holder igjennom tykt og tynt. Motgang og medgang. Til døden skiller dere av? Nesten som et ekteskap, selv om mine erfaringer på det området ikke er de beste.

Nå er det bare å bli ferdig på jobb i dag, og reise et sted jeg får slappet av litt. Hodet er ikke godt i dag, og forkjølelsen sitter fortsatt hardt i. Jeg tror ihvertfall det er en forkjølelse. Sette meg ned etter jobb med en kopp te foran en film, og bare la verden være verden og ikke la den slippe så alt for mye inn. Det er jo under tre måneder til jeg slutter på jobben, og må finne meg et sted å bo mens jeg går på skola.

En stor klem til alle som er inne og leser på bloggen min, og de beste ønsker for framtiden deres også.

Helgetanker

Legger ut bilde av Janita her for å sjekke teorien om at bilder av sexy damer trekker lesere :)

Nå er ventetiden snart over.
Janita er snart på vei hjem fra Italia. Det skal bli godt å møte ho igjen. Det har jo tross alt blitt
tre måneder uten Janita på Gol..

Men, ellers så går nå dagene fremover. Savnet av King er der fortsatt. Det er ikke det samme hjemme uten hans elefanttramping ned trappa når det kom folk. Skraping på verandadøra når han ville inn og ut. Labben som kom når man ikke passet på å kose. Nesa som dyttet en i albuen når man leste avisen, eller satt på dataen. Masse småting som man har blitt vant til igjennom de siste sju åra. Et familiemedlem er og blir borte, men ikke glemt.

Dagene er ikke gode nå. Med en kraftig forkjølelse eller influensa. Kroppen er ødelagt, og man går rundt i halvkoma. Det er godt man har noen å snakke med, men ikke godt med alle som absolutt skal snakke om alt mulig skit. Jeg har hatt et par fridager på jobben nå, der jeg har hatt telefonen på lydløs og silt ut de jeg vil og ikke vil snakke med. Dessverre folkens, men jeg orker ikke for mange samtaler om dagen. Jeg er sliten og ikke i helt god form, og vil gjerne være for meg selv, eller i koselig selskap med en tekopp, kanelboller med brunost og en god film.

Jeg er ikke en person som alltid er like sosial dessverre. I går var jeg så lite sosial som mulig, men tror dere jeg fikk lov? Neida. Har aldri fått så mange tekstmeldinger som i går. Jeg var på nippet til å ta telefonen og legge den igjen hjemme, mens jeg selv tok med meg kameraet og forsvant litt i skogen for meg selv. Men så er det denne avhengigheten til mobilen, da. Jeg tror jeg virkelig skal gjøre et forsøk en dag, og se om jeg klarer meg uten mobil i en hel dag.. Eller om folk ringer politi og Røde Kors etter noen timer om jeg ikke gir lyd fra meg. Det tror jeg jammen jeg skal prøve til uka.

Ellers så er jeg på jobb i helga, og kan treffes der. Etter jobb er jeg ikke tilgjengelig for alle. Svarer jeg ikke på meldinger, så er det fordi jeg ikke orker. Så enkelt er det. Jeg er ikke sint på dere fordi dere sender meg melding. Og ikke tro dere har sagt eller gjort noe galt om jeg ikke svarer.

Gode nyheter i går. Dårlige i dag.......

Hvil i fred, King....

Hvorhen du er så har du det sikkert, om mulig, bedre nå.

Vårt kjære familiemedlem, kosehund og gledesspreder King måtte dessverre gå fra oss i dag. Han har den siste tiden sliti med epilepsi, og tilstanden toppet seg i går.

Vi måtte dessverre dra til dyrlegen og la han sovne inn i dag.

Jeg kommer ikke til å skrive så mye mere i dag, for det er tungt å la en så god venn gå fra en. Han har jo tross alt vært i familien i sju år. Vi vet ikke hvor gammel han ble, eller hvor han kom fra, men han har vært utrolig velkommen hjemme hos moderen og faderen. Både som kosedyr, vakthund, turkamerat og sofasliter.

Du lever videre i minnene våre King!!

Gode nyheter på e-post

Jeg kom hjem i går kveld, slo på dataen, og skulle sjekke e-posten.
Der så jeg det lå en post fra Statens Lånekasse, om at søknaden var behandlet, og at jeg skulle gå inn på nettsidene til Lånekassa og se hva resultatet var.

Jeg ble passe nervøs, og logget meg inn.
Først fant jeg ikke noe varsel, men etter å ha roet meg ned litt, og finlest nettsiden, så jeg et punkt der det sto "søknader". Klikket meg inn, og fant ut at Lånekassa ville at jeg skulle gå på skole, og hadde gitt meg et studielån på 71.000,- i halvåret!

Jeg ble kjempeglad for beskjeden, og slengte ut en statusoppdatering på Facebook.
Gratulasjonene kom strømmende, og jeg takker så mye for det.

Så nå er alvoret kommet, tenker jeg. Må virkelig begynne å lete etter hybel i Tønsberg. Nå er det jo helt sikkert at jeg har fått råd til å gå på skole.
Da er det bare å spare, spare, spare og ha noen penger å leve for mens jeg går der.

Ellers så har jeg blitt så heldig at jeg har dratt på meg en forkjølelse. Vondt i halsen, tett nesa og dundrende hodepine. Men jeg har ikke råd til å ta meg en liten dag fri nå. Nå skal det jobbes, spares og slappes av det jeg kan.

Mandag igjen..

Jeg var på en liten kjøretur i går. Eller, liten og liten.... Det startet med å kjøre fra Gol til Svelvik med Mia og Andre. De skulle hjem igjen etter et helgebesøk på Gol. På turen var det en som ble litt kvalm. Bilsjuk, kalte han det. Selv om den egentlige grunnen var at han hadde stappa i seg en halv pakke Gjendekjeks med sjokolade. Så da ble det stopp ved krøderen for lufting av unger.

Jeg gikk ut av bilen og så nedover mot Krøderen. Da fikk jeg plutselig se en stor fugl ved vannkanten like nedenfor der vi hadde stoppet. En Kongeørn! Jeg løp tilbake til bilen, og satte telelinsa på kameraet. Denne skulle jeg ha bilde av. Men da jeg kom tilbake der jeg hadde stått, sto det to unger og kastet småstein og pinner nedover skråningen. Da satt ikke ørna lenge stille, kan man si. Så da ble det et bilde av ørn i flukt istedet. Det ble ikke så ille, men kunne selvfølgelig ha blitt bedre om kameraet hadde liggi klart i bilen.

Etter å ha sluppet av ungene i Svelvik, gikk turen over fjorden til Hurumlandet, og tunellen til østsiden av Oslofjorden. Jeg skulle nedover til Sarpsborg og Rolvsøy en tur for å hente et par venninner som skulle til Hallingdal. Det var jo ikke store omveien, når jeg først var ute å kjørte litt, mener jeg.

Vi hadde et flott vær på turen, og jeg irriterte meg flere ganger for at det ikke er mulig å stoppe på E6 i 100 sonen for å ta bilder. Masse nydelige motiv som man fikk slengt rett opp i frontruta.

Etter å ha kommet seg over på vestsiden av Oslofjorden igjen, ble det en matstopp i Lier. Med en nydelig solnedgang. Da ble det heldigvis tatt noen flotte bilder av himmelen. Noen av disse ligger på fotoeske, om noen vil se.


På turen oppover dalen, ble himmelen bare mere og mere skjønn. Det måtte bare bli en stopp langs Krøderen for å ta litt bilder igjen. Jeg er glad det ikke er mer trafikk på søndagskvelden, enn at det går an å fange lyset på denne måten det er blitt fanget her, uten forstyrrende lys fra forbikjørende biler.

Jeg håper jeg snart får mulighet til å reise ut og ta slike bilder igjen, selv om det er lenge siden jeg har tatt ordentlige modellbilder også. Men nå går det mot sommer, og finere vær, så det er vel ikke lenge før mulighetene byr seg igjen.

Svelviktur med kaos i Drammen

I dag var jeg på en liten kjøretur nedover fylket. Skulle på foreldresamtale i Svelvik med læreren til Mia. Etter å ha forsovet meg, kraftig, kjørte jeg nedover dalen i min vanlige fart. Rakk akkurat avtalen.
Etter å ha fått litt informasjon om hvordan den siste tiden har gått, bar det hjem til Wenche, for å pakke for ungene som skulle til Gol i helga. Mia har nemlig med seg lillebror oppover.
Så da bar det fra Svelvik med to unger i baksetet, som stort sett ikke gjorde annet enn å snakke i munnen på hverandre hele veien.

Når vi nærmet oss drammen, ble det plutselig kø. Vi skjønte fort at det hadde skjedd noe, siden vi så tykk røyk velte opp over hustakene lengre fremme.
Ved Rundtom måtte vi stoppe å fylle bensin, og fikk utsikt mot det som skjedde. 3 leilighetsbygg stod i full fyr.
Det ble litt lengre venting enn beregnet, men det ble nå en del bilder ut av det.

Jeg kommer ikke til å legge ut så mange av de her, men vil heller bare sende en tanke til de som dessverre har mistet hjemmene sine. De sa på nyhetene senere at 20-25 personer ble husløse etter brannen. Ingen omkom, så det er ihvertfall positivt.

Ellers så ser jeg frem til en fin helg med ungene. Og gleder meg litt til turen på søndag, som inkluderer en svipptur til Sarpsborg og Fredrikstad.

Søknaden om penger fra lånekassa er sendt, og jeg prøver fortsatt å se hvordan jeg skal få råd til skolegang fra høsten. Det skal gå! Jeg sendte inn oppsigelsen min fra bingoen i går, så har gitt et lite spark i baken til meg selv for å klare å skaffe de pengene jeg trenger.

Ha en fin helg, godtfolk. Store klemmer sendes ut til de som mener de er mine venner der ute. Jeg er så utrolig glad i dere!