Hyttetur

Da var helga over.

Har hatt en utrolig fin helg. Været holdt seg fint, og jeg har vært på fjellet. Hyttetur med gode venner. Gode venner, fint vær og god mat og drikke hjelper utrolig godt på humøret. Om man i tillegg legger til en nattur på nesten ei mil, og lite mygg så må man vel kalle det en perfekt helg. Det eneste som kanskje kan være litt slitsomt, er at dagen etter en slik nattur blir litt forkortet. Å slappe så godt av , at man ikke våkner før nærmere halv fire på ettermiddagen er utrolig godt, men fører til at man ikke får gjort så mye denne dagen. Selv om det alltid er tid til en tur rundt Storefjelltoppen, når det ikke regner for mye. Var ned igjen fra hytta i ellevetiden.

Jeg har fått mye tid til å tenke i helga. Bare gode tanker, for en gangs skyld. Har egentlig et litt bedre syn på fremtiden nå. Nå er det ikke lenge til det begynner å skje noe, så da er det mindre tid til at noe går galt.

Jeg gruer meg fortsatt til å flytte fra Gol. Jeg har så god kontakt med enkelte her nå, og er redd for å miste kontakten når jeg flytter. Jeg kommer til å forsøke å holde kontakten så godt jeg kan, men av og til er telefon, sms og internett liksom ikke nok. Det er ikke lett å sette seg ned å snakke godt over slike medier. Av og til må man bare være i samme rom, og bare være der for hverandre.

Hvordan kan man egentlig stille opp for noen 100% om man er 200 km unna? Er det noen som kan svare meg på det? Om jeg får et godt forslag, så kommer ikke flyttinga til å bli så vond allikevel.

Men, ellers så har jeg nå gått inn i siste uka på bingoen.. Lørdag blir siste arbeidsdag, og da blir det mye som kommer til å foregå i to uker fremover. Småting og store ting som må fikses, og som må være i orden, før jeg kan sette meg i bilen og kjøre mot Tønsberg. Jeg skal ta farvel med Gol på en pen måte, så jeg er velkommen tilbake når jeg er ferdig med skolen. Det er her oppe jeg vil være, og her jeg vil bo. Jeg kan finne masse dårlige tin å si om Gol, men til syvende og sist, så er det vel ikke noe bedre sted å bo...Det er rart med det, at når man først har bodd mesteparten av livet et sted, så er det ikke lett å kutte alle bånd til dette stedet, og bare flykte vekk for godt.

Så, om dette blir den siste oppdateringen her på en liten stund, så er det fordi jeg er opptatt med masse andre ting inntil videre. Kommer tilbake sterkere etterhvert, får jeg håpe.

Men uansett skal jeg klare å få til flere turer i fjellet, før jeg begynner på skolen. Må jo bare det. Det var jo så utrolig godt!!

Tre siste ukene på Bingoen

Da har jeg begynt på de siste tre ukene her på jobben.
Det kommer til å bli rart å ha "ferie" før en begynner på skola. Det er tross alt en del år siden sist jeg satt på skolebenken.

Jeg prøver å kose meg mest mulig de dagene det er fint vær, og jeg har fri. Fjellet lokker, men det er ikke alltid like lett å komme se opp dit. Jeg må liksom få et lite tupp i baken, og ha en god grunn. Selv om den beste grunnen bare er der. Fjellet i seg selv nå på sommeren, er jo kjempeflott. Om man bare klarer å se vekk fra mygg, knott, klegg og fluer.

Jeg har begynt å gå igjennom bildematerialet mitt litt mere den siste tiden. Jeg må jo få levert mere bilder til Colourbox.
Hittil har de fleste bildene jeg har lagt ut, blitt solgt. Det hjelper på humøret å logge seg inn, og se at jeg har fått et salg, selv om det ikke har blitt mye penger av det enda.

Jeg begynner å bli litt bekymret for å reise fra Gol også. Det skjer så mye i livet mitt, at jeg vet ikke om jeg kan dra herfra. Men, jeg må. Det er jo fotograf jeg vil bli, og da burde man gå på skole. Lære seg alle knepene for å bli god, og kanskje tjene noen kroner på det man liker å gjøre.

Men, livet går videre for både meg og alle rundt meg. Det er vel bare slik det må være.

Fjelltur i finværet.

Dagen i går gikk med til avslapping for kropp og sjel.
Jeg ble invitert opp til fjells med kameraet av ei venninne som mente jeg trengte det. Ho hadde helt rett. Det var så utrolig godt å komme seg vekk litt fra Gol og stresset her nede. En hel dag uten dekning på telefonen, uten bilstøy, uten mas og uten stress. Bare meg, kameraet og naturen. En utrolig herlig opplevelse, må jeg si.

Jeg kom over denne planken der barkebillene har gjort sitt eget lille kustverk, og kom til å tenke på noe en kamerat av meg sa forleden om akkurat et slikt kunstverk. "Det er rart at noe så smått får til noe så fint i totalt mørke.... " Jeg må vel bare si meg enig i det han sa. Fint sagt, Magnus.

Jeg kjenner hodet ikke er hos meg om dagen. Tankene er et helt annet sted. Jeg fant de på fjellet i går. Der var de rolige, og kom en og en. Ikke alle på en gang. Da fikk jeg endelig samlet trådene, og fant roen med de. Jeg føler nesten at jeg har funnet enden på tanketråden, og kan begynne å nøste inn floka som har samlet seg i hodet det siste året. Nå vet jeg hvor jeg vil, hva jeg vil, men har ikke helt kommet frem til hvordan det skal gjennomføres.
Det blir nesten som å rote rundt under barken, i et virvar av ganger. Går tilbake i samme spor, og forsøker på nytt. Men kanskje jeg også er like heldig den dagen barken detter av. Kanskje det tilslutt ender opp i et flott kunstverk. Noe fint som varer resten av livet. Kanskje jeg finner ut av det den dagen jeg klarer å fortelle de det gjelder hva jeg egentlig mener og hva jeg egentlig vil. Kanskje det er DA barken faller av, og folk og meg selv får se hva jeg har klart å få til.
Jeg håper jeg kan gi meg selv flere slike turer, og mere tankeløsning. Kanskje i selskap med den jeg elsker.

Ellers så merker jeg at det har blitt sommer. Varmen begynner å sette seg i kroppen, og nettene er alt for varme til å få sove. Setter man opp et vindu, er myggen på plass, sammen med fluer og annet som hjelper til på insomniaen med kiling og summing eller stikking. Blodsugere treffer man på overalt ellers, så om natta vil jeg helst være i fred og bare få sove.

Roadtrip

Jeg har vært fraværende med bloggen en god stund, men har fått lyst til å skrive litt akkurat nå. Det er bare slik det er, og slik folk må ta det. Jeg synes det blir for dumt å blogge for å blogge. Jeg vil gjerne ha noe vettugt å si, før jeg rabler noe ned her.

Hadde en biltur til Østfold i går med to veldig gode venner.
Fikk virkelig prøvd bilen i norsk sommervær. Både sol, varmt, regn, kaldt, vind og vått. Det er rart hvor mye vær man kan ha på en eneste dag.

Dagen i går gikk med uten bruk av kamera. Det var mange nok muligheter til å ta det frem, men det var bare ikke i tankene mine. Det er rart hvordan hodet innstiller seg på andre ting, når det er noe man må tenke over. Jeg skjønner meg ikke på personer som klarer å mestre multitasking. Å ha flere ting i hodet på en gang, er forbeholdt andre folk enn meg. Men jeg greier meg fint som jeg er, og får jo ting gjort jeg også.

Nå er vi passert midten av juni, uten at sommeren virkelig har satt seg. To, tre dager med sol gjør liksom ikke at man virkelig får sommerstemningen. Jeg håper resten av sommeren klarer å skjerpe seg og bestemme seg for hva slags vær det skal være. Jeg har ikke noe imot regn, så lenge det bare er regn. Vind og kulde burde være forbeholdt vinter og høst.


Dagene går stort sett med til jobb om dagen. Venner og fritid er satt litt på hylla. Når jeg ikke er på jobb, så prøver jeg å koble ut helt. Det er kanskje ikke så hyggelig for de rundt meg, men tro meg, jeg er ikke mye sosial om dagen. Tankene mine holder jeg for meg selv, og har det best slik.

Vil avslutte med noen ord fra Hellbillies.....

"Kor eg henta alt motet frå, kan'kji eg forstå.
Men ein ting veit eg klart og greit:
At du æ den finast eg veit."

Hellbillies

Finvær, så lenge det varer..

Da er sommeren kommet, igjen... (Endelig en tekst som passer bra til bildet)
Håper den varer denne gangen da. Har tross alt noen få fridager nå, der jeg skal prøve å få gjort det beste ut av tiden og været.

De siste ukene har gått med til jobbing og tenking.
Tenking er ikke bra for hodet. Det gjør vondt. Kanskje ikke fysisk, men psykisk. Det er så alt for mye å tenke på, som ikke gir noen form for løsning på det man tenker på.

Folk sier man ikke klarer å kontrollere sine egne tanker, det skjønner jeg godt. De bare flyter og roter seg inn i hverandre. Tilslutt sitter man der med en tankeklase som man ikke finner en vei ut fra. Man roter seg mere og mere bort, til man tilslutt har mest lyst til å gi opp..

Det er da det plutselig kommer en solskinnsdag, kanskje ikke værmessig, men et lysglimt i det vonde og slitsomme som gjør at man klarer å holde ut litt til. En gammel venn som tar kontakt, et øyeblikk med lykke, penger som kommer ut av intet eller bare en klem fra en du er glad i. Det er da man kjenner at man er i live igjen, og gjerne vil fortsette med det.

Livet er en samling av tunge motbakker, men når man er ferdig med den, kan man sette seg ned og nyte utsikten.

Frekke folk!

Det var noen folk innom på bingoen i natt og bytta bort safen vår med denne tralla. Jeg personlig synes det var et dårlig bytte, og ringte politiet.

Det er ikke morsomt med personer som ikke kan respektere annen manns eiendom. Jeg bare håper de blir tatt, og må gjøre opp for seg for dette her.
Er det noen som har noen opplysninger til det som skjedde i natt mellom klokken 0450 og 0500 så kan dere ta kontakt med politiet på 02800.

Ellers så har jeg vært utrolig fraværende på bloggen i det siste. Ting roter seg til i hodet mitt, og jeg forsvinner litt inn i meg selv. Får bare håpe det bare er været eller noe slikt.

En liten kort bloggoppdatering, men jeg regner med at de kommer flere og flere etterhvert.

Norges Nasjonaldag er unnagjort.

17. mai unnagjort, og Pinsen er over oss.. Nettet hjemme har vært borte denne uka, så oppdateringene her har uteblitt.

Det ble en flott feiring i Svelvik i år også. Mia og lillebror storkoste seg i oppholdsværet. Det var til og med ingen sure miner i de lange køene på Tivoli i Drammen etter feiringen i Svelvik.
Jeg vet hva det vil si å være forelder på 17. Mai. Noe så slitsomt. Opp tidlig på morgenen, stresse på med finstasen, kle på unger, løpe ut av huset, få ungene på plass i toget, og løpe bort i veien, så man får tatt noen gode bilder før toget suser forbi. Taler, mas om ballonger, is, brus, lufthorn på 150 dB eller noe slikt, som kan skremme fanden på flatmark, skraller, og flagg. Det er godt Mia og Andrè er såpass veloppdragne at de ikke maser.
Etter feiring og tivoli, gikk ferden oppover dalen igjen, via Sandvika, siden jeg skulle ha med meg en passasjer til Gol. Jeg har aldri vært så trøtt og sliten etter en dag, som jeg var 17. Mai.

Jeg har fått boplass i Tønsberg/Nøtterø fra høsten av. Første leie er betalt, og jeg kommer til å flytte på kollektiv i august. Det blir en ny og spennende utfordring, tror jeg. Nå begynner mere og mere å falle på plass her, og jeg har faktisk begynt å glede meg skikkelig.

Nå har endelig de første smakebitene på sommeren truffet landet. Varmen er her, men jeg vet ikke om den er her for å bli, eller om den bare er her for å erte meg når jeg er på jobb.